Analyse dikt "Poet"

Hvor bredt og mangesidig kan A.S. Pushkin satte ut tankene sine i dikt, like lenge og uendelig lenge er det mulig å analysere diktet "Poet". Den uuttømmelige kilden til bevegelse, selvutvikling og forsøk på å trenge inn i essensen av en persons åndelige potensial er representert av forfatteren i utrolig bevegelig tekst. Poet "Poet" (15. august 1827) - en levende bekreftelse på dette. Pusjkinens tanker sitter ikke fast i motivet, det er mobilt, uvanlig og impetuøs. I dette arbeidet, som i mange andre, tok forfatteren hensynsløs av med "trekk til bunnen", slik at den lyriske bevegelsen kjempet ikke bare øret, men også sjelen.

Tolkning og grunnleggende ideen

Mens du analyserer diktet "Poet", kan du utenarbeid for å avgjøre hvor viktig det var for forfatteren å formidle til poetens indre tilstand for å beskrive sin posisjon i den materielle verden og fortelle folk om poetisk inspirasjonens natur, essens og kraft.

Poet "Poet" består av kontraster, isom klart definert motsatt tilstand av dikterens sjel, innhyllet i "Cold-sleep", gjelder "forgjeves verden" og oppvåkning av subtile oppfatning, når "guddommelige ordet" penetrerer sjelen, kaller for "hellig offer". Her, tydelig og subtilt forfatteren klart å observere et øyeblikk av inspirasjon, som for øvrig er en svært reell psykologisk prosess, som møtte nesten alle.

I diktet diskuterer Pushkin emnetufortjent og plutselig inspirasjon. Disse tankene blir de viktigste. Omkring dem bygger dikteren hele lyriske strømmen av forklaring på variabiliteten av stater opplevd av skapere. I poetet "Poet" Pushkin fokuserer veldig mye på spørsmålet om poetens hensikt, om hans oppdrag på jorden og prøver på denne måten å få hver leser til å tenke på hvorfor poeter kommer til jorden.

Plassering av helten med forfatteren

I dette diktet forfatteren ærligstiller dikteren med en person som har ukjent kunnskap om at vanlige mennesker aldri kan forstå, kun i stand til å sette hindringer i hans kreative vei.

Hele diktet "Poet" er basert på oppriktigeerfaringer basert på ekte hendelser av forfatterens liv, som gjentatte ganger måtte møte menneskets "mørke". Pushkin strev alltid for å bytte den grå rutinen, for å gi folk noe lys, overraskende lett, godt, evig. Forfatteren visste at et slikt talent og ambisjoner til slutt ville bli en fortapt for en sann dikter. Kanskje er det denne forståelsen av ting som danner en skygge av pessimisme på poetens første del.

Men fortsetter hans argumenter om smertefulleLivet som hindrer kreativitet, forandrer forfatteren stemningen til den lyriske helten, som finner styrken til å utføre et mirakel og begynner å skape. Helden er helt nedsenket i kreativitetens søte lykke, der det er ingenting annet enn poesi og hans skaperverk. Å være alene med sitt arbeid, synes helten å stige over mennesker, og få en høyere åndelighet.

Ifølge Pushkin er det denne staten oger diktens eneste og viktigste lykke, som lider av den materielle verdens lidelser, som som å trekke inn i avgrunnen, forhindre sjelen i å skyve oppover og overveie godhet, skjønnhet og skjønnhet i verden rundt.